Den usynlige ryggsekken

Vi ser hverandre hver dag. På bussen, i klasserommet, på jobben, i butikken. Vi ser ansikter, klær, kroppsspråk og atferd. Men det vi ser, er bare en liten del av historien.

De fleste har hørt om den usynlige ryggsekken – tanken om at alle bærer på noe vi ikke kan se. Erfaringer, smerter, gleder, traumer, drømmer og bekymringer som aldri vises på utsiden. Og likevel dømmer vi. Vi trekker slutninger basert på det vi ser i løpet av noen sekunder.

Det vi ser, er ikke hele bildet

Noen ganger velger vi bevisst hva vi viser til verden. Vi setter opp en fasade fordi det er tryggere enn å vise hvem vi egentlig er. Andre ganger er det ikke et valg – det er rett og slett ikke mulig å vise alt man bærer på.

En person som virker kald eller avvisende, kan bære på en sorg vi ikke vet om. En som er stille, kan kjempe en indre kamp ingen ser. En som oppfører seg annerledes, kan ha behov og forutsetninger som er usynlige for omverdenen.

Vi vet ikke hva den enkelte står i. Vi vet ikke hvordan den enkelte har det inni seg. Og vi vet ikke hvor mye av det de føler og har behov for, som faktisk vises på utsiden.

Å møte andre med åpent sinn

Å bygge et samfunn der alle føler seg inkludert, starter ikke med store systemer eller politiske vedtak. Det starter med deg og meg – i møtet med det mennesket som står foran oss akkurat nå.

Det handler om å:

• Ikke dømme – før vi kjenner historien bak atferden
• Møte andre med respekt – uavhengig av utseende, væremåte eller bakgrunn
• Være åpne – for at folk er mer enn det vi ser ved første øyekast
• Respektere andres valg – selv om vi ikke forstår dem

En påminnelse vi kan bære med oss

Noen ganger trenger vi noe konkret som minner oss på de verdiene vi ønsker å leve etter. Et plagg, en kopp, et bilde på veggen – noe som hver dag sier: husk å se mennesket bak fasaden.

Det er nettopp det vi ønsker at produktene våre skal være. En synlig påminnelse – til deg selv og til alle som ser deg – om at inkludering, åpenhet og respekt ikke bare er fine ord. Det er valg vi tar, hver eneste dag.

For vi vet aldri hva andre bærer på. Men vi kan alltid velge hvordan vi møter dem.